Antitrombotisk behandling av pasienter med atrieflimmer og i tillegg ACS eller PCI

Studiedesign og bakgrunn1,2

Omkring 20-30 % av pasientene med atrieflimmer rammes også av akutt koronarsyndrom.2

Dobbel platehemming med en P2Y12 hemmer + ASA er anbefalt behandling til forebygging av nye hendelser og behandlingsvarigheten varierer fra èn til tolv måneder, avhengig av indikasjon og guidelines. I tillegg skal pasientene fortsette med slagforebyggende antikoagulasjonsbehandling for sin atrieflimmer.2-4

Denne store, randomiserte multinasjonale studien som inkluderte 4614 pasienter (hvorav 27 pasienter fra fire norske sykehus) hadde til hensikt å undersøke:

  • Primært om apiksaban til atrieflimmerpasienter med akutt koronarsyndrom og/eller PCI i anbefalt NVAF dosering 5mg x 2* og samtidig kombinasjon med P2Y12 hemmer, med eller uten tilleggsbehandling med ASA, er non-inferior og eventuelt superior versus warfarin på endepunktet alvorlig og/eller klinisk relevant ikke-alvorlig blødning.
  • Sekundært om det er forskjell i forekomst av død og hospitalisering (uansett årsak) og deretter eventuelt forskjell i forekomst av død og ischemiske hendelser mellom de ulike behandlingsregimene.

Hovedresultater1

AUGUSTUS studien viste at etter 6 måneder behandling med P2Y12 hemmer, med eller uten ASA:

  • Apiksaban gir signifikant redusert forekomst av alvorlig og/eller klinisk relevant ikke-alvorlig blødning vs warfarin
    • Apiksaban (10.5%) versus VKA (14.7%), hazard ratio [HR] 0.69 (95%CI: 0.58-0.81) p noninferiority <0.001 og p superiority <0.001
  • Apiksaban gir signifikant redusert forekomst av død eller hospitalisering uansett årsak vs warfarin
    • Apiksaban (23.5%) versus VKA (27.4%), HR 0.83 (95%CI: 0.74-0.93; p=0.002)
  • Apiksaban viser ingen forskjell i forekomst av død eller ischemiske hendelser vs warfarin
    • Apiksaban (6.7%) versus VKA (7.1%), HR 0.93 (95%CI 0.75-1.16; p=NS)

 

Les publikasjonen

*Se gjeldende kriterier for dosereduksjon.

ASA, acetylsalisylsyre; HR, hazard ratio

Referanser:

  1. Lopes RD, Heizer G, Aronson R, et al. Antithrombotic therapy after ACS or PCI in patients with atrial fibrillation. N Engl J Med. 2019
  2. Capodanno D, Angiolillo DJ. Management of antiplatelet and anticoagulant therapy in patients with atrial fibrillation in the setting of acute coronary syndromes or percutaneous coronary interventions. Circ Cardiovasc Interv 2014;7:113-24.
  3. ESC guidlines  - Hindricks G, Potpara T, Dagres N, et al. 2020 ESC Guidelines for the diagnosis and management of atrial fibrillation developed in collaboration with the European Association for Cardio-Thoracic Surgery (EACTS). Eur Heart J. 2021 Feb 1;42(5):373-498 
  4. Vandvik PO, Sandset PM, Kristiansen A et al. Retningslinjer for antitrombotisk behandling og profylakse – 2020. Norsk selskap for trombose og hemostase. v.2.0, 27.05.2020. https://app.magicapp.org/#/guideline/4246 (sist lastet 27.11.23)                                        

 

PP-ELI-NOR-2319 | Utarbeidet 11.2023