Flimmerpodden - Podcast om atrieflimmer

Flimmerpodden - en podkastserie om atrieflimmer

En podkastserie for deg som vil vite mer om ulike aspekter ved atrieflimmer, alt fra diagnostisering, EKG, screening, behandling og oppfølging av pasienter med atrieflimmer - alt basert på ESC AF guidlines.

I studio sitter Dr. Edvard Liljedahl Sandberg og Torstein Eiken fra Pfizer - hvor de også har med seg gjester i noen av episodene.

Episode 1: Atrieflimmer

Dr. Edvard Liljedahl Sandberg og Torstein Eiken fra Pfizer snakker om:

  • Symptomer på atrieflimmer 
  • Risikofaktorer ved atrieflimmer
  • AF-studien
  • Screening 

(12 min)

Episode 1 - Atrieflimmer (12 min)

Episode 2: Atrieflimmer - en blålysdiagnose?

Skal en pasient med nyoppdaget atrieflimmer legges inn på sykehus? Hjertebank og tungpust kan oppleves skremmende for mange pasienter. Hvordan håndtere engstelige og redde pasienter med et hjerte som «løper løpsk»? Hva sier retningslinjene? Vi skal i denne episoden se på ESC guidlines for AF og gå gjennom ESC’s ABC for atrieflimmer. Antikoagulasjon og frekvensregulering. 

(20 min)

Episode 2 - Atrieflimmer - en blålysdiagnose? (20 min)

Episode 3: Atrieflimmer – slagrisiko og blødningsrisiko

I denne episoden går vi videre i atrieflimmerens ABC og tar for oss slagrisiko og blødningsrisiko.

Hvordan beregne pasientens årlige slagrisiko? Hvem skal antikoaguleres? Hvordan involvere pasenter i behandlingen? Hvordan optimalisere og redusere risikoen for blødninger hos pasienter på antikoagulasjon? Underbehandler vi de eldste pasientene med tanke på antikoagulasjon i frykt for blødninger og falltendenser? (21 min)

01:37 – disclaimer: Pasienter med kunstige hjerteklaffer. Sikkerhet og effekt av Eliquis er ikke undersøkt hos pasienter med kunstige hjerteklaffer (mekaniske og biologiske), med eller uten atrieflimmer. Bruk av Eliquis er derfor ikke anbefalt ved denne tilstanden. Eliquis preparatomtale (SPC), pkt 4,4.)

Episode 3 - Atrieflimmer – slagrisiko og blødningsrisiko (21 min)

Episode 4: Hjertebank og sommerfugler i brystet

Gjest i studio er spesialist i allmnnmedisin og overlege AFR, SSHF Gabrielle Danielsen.

  • Litteraturen beskriver «hjertebank», men er dette pasients språk? Kribling i brystet og hvilke andre tilstander kan det være dersom atrieflimmer er utelukket? Stress? Stoffskifte? Bivirkninger? 
  • Langtids EKG og Holter hos pasienter med liten risiko for slag? 

(31 min)

Episode 4 - Hjertebank og sommerfugler i brystet (31 min)

Episode 5: Når EKG gir legen hjertebank!

Gjest i studio er spesialist i allmennmedisin/ overlege AFR, SSHF Gabrielle Danielsen. 

Tar vi mange nok EKG og kan vi stole på den automatiske tolkningen maskinene gir?  

Hva er indikasjon for å ta EKG? Kommunikasjon om EKG mellom fastlegen og speisialist- hva forventes? Hva bør man kunne se på EKG? Algoritmer for tolkning.

(20 min)

Episode 5 - Når EKG gir legen hjertebank! (20 min)

Episode 6: Bør vi lete etter atrieflimmer?

Gjest i studio er kardiolog  og seksjonsoverlege ved hjerteavdelingen Sørlandets Sykehus Arendal, Jarle Jortveit. 

1 av 3 vil i løpet av livet utvikle atrieflimmer, og atrieflimmer er den vanligste hjerterytmeforstyrrelsen. Man antar at 50 000 nordmenn går med en udiagnostisert atrieflimmer. Åtte hjerneslag hver dag tilskrives atrieflimmer. Leter vi hos de riktige pasientene? Hvilke retningslinjer gjelder for screening? Hvordan gjøre screening i praksis?

(17 min)

 

Episode 6 - Bør vi lete etter atrieflimmer? (17 min)

Episode 7 - Kunstig intelligens og diagnostikk av atrieflimmer (30 min)

Dagens gjest er professor Rune Fensli fra Universitetet i Agder. 

Vi kommer blant annet inn på kunstig intelligens i forhold til diagnostikk av atriflimmer. 

(30 min)

Episode 7 - Kunstig intelligens og diagnostikk av atrieflimmer (30 min)

Om "Flimmerpodden"

En podkastserie for deg som vil vite mer om ulike aspekter ved atrieflimmer, alt fra diagnostisering, EKG, screening, behandling og oppfølging av pasienter med atrieflimmer - alt basert på ESC- guidelines.

Atrieflimmer er den vanligste hjerterytmeforstyrrelsen hos voksne og vi antar at over 150 000 nordmenn har tilstanden. De fleste klinikere vil møte atrieflimmer i en eller annen form. Vi ønsker i denne podcast-serien å sette fokus på ulike aspekter ved atrieflimmer, alt fra diagnostisering, EKG, screening, behandling og oppfølging av pasienter med atrieflimmer- alt basert på ESC-guidelines.  

I studio sitter Dr. Edvard Liljedahl Sandberg og Torstein Eiken. 

Edvard jobber på Hjerteavdelingen ved Sørlandets Sykehus Arendal og er fra våren 2021 PhD stipendiat med ansvar for bla. www.afstudien.no. Dette er en norsk screningstudien for atrieflimmer.  

Torstein er utdannet fysioterapeut, men har siden 2001 jobbet i Pfizer med mange ulike terapiområder, hvorav de siste 10 årene med antikoagulasjon.

VIKTIG SIKKERHETS-OG FORSKRIVNINGSINFORMASJON
Eliquis® (apiksaban)
Reseptpliktig legemiddel, reseptgruppe: C.

Indikasjoner:
Voksne:
Forebygging av slag og systemisk embolisme hos voksne pasienter med ikke-valvulær atrieflimmer (NVAF) med én eller flere risikofaktorer, slik som tidligere slag eller transitorisk iskemisk anfall (TIA), alder ≥ 75 år, hypertensjon, diabetes mellitus, symptomatisk hjertesvikt (NYHA klasse ≥ II).

Behandling av dyp venetrombose (DVT) og lungeemboli (LE), og forebygging av tilbakevendende DVT og LE hos voksne.

Forebygging av venøs tromboembolisk sykdom (VTE) hos voksne pasienter som har gjennomgått elektiv hofte- eller kneprotesekirurgi (kun for ELIQUIS (APIXABAN) 2,5 mg).

Pediatrisk populasjon:
Behandling av venøs tromboembolisme (VTE) og forebygging av tilbakevendende VTE hos pediatriske pasienter i alderen fra 28 dager til < 18 år.
 

Dosering og administrasjonsform: 
Eliquis tabletter for oral administrering.

Forebygging av slag og systemisk embolisme hos pasienter med NVAF:
5 mg to ganger daglig. Dosereduksjon til 2,5 mg to ganger daglig for pasienter med spesielle kriterier, se preparatomtale for fullstendig informasjon.

Behandling av DVT og LE hos voksne:
10 mg to ganger daglig de første 7 dagene, deretter 5 mg to ganger daglig.

Forebygging av tilbakevendende DVT og LE hos voksne:
2,5 mg to ganger daglig.

Forebygging av VTE etter elektiv hofte- eller kneprotesekirurgi hos voksne:
2,5 mg to ganger daglig.

Behandling av VTE og forebygging av tilbakevendende VTE hos pediatriske pasienter:
Behandling med apiksaban hos pediatriske pasienter ≥ 35 kg er basert på vektdifferensiert dosering.
 

Vanligste bivirkninger:
Voksne: 
Vanlige bivirkninger er blødning, kontusjon, epistakse og hematom. Pasienter bør overvåkes nøye for tegn til blødning og behandlingen skal avbrytes dersom det oppstår alvorlige blødninger.

Pediatrisk populasjon:
Vanlige bivirkninger er epistakse og unormal vaginal blødning. 
Forhøyede levertransaminaser ble rapportert hos pediatriske pasienter som fikk samtidig kjemoterapi for en underliggende malignitet.
 

Alvorlige bivirkninger:
Voksne: 
Alvorlige blødninger som hjerneblødning og abdominal blødning er definert som mindre vanlige bivirkninger.

Pediatrisk populasjon:
Anafylakse er definert som vanlige bivirkninger.
 

Kontraindikasjoner:
Aktiv, klinisk signifikant blødning. Leversykdom assosiert med koagulopati og klinisk relevant blødningsrisiko. Lesjoner eller tilstand som vurderes som signifikant risikofaktor for alvorlige blødninger. Samtidig behandling med andre antikoagulantia, unntatt under spesifikke forhold rundt bytte av antikoagulantbehandling, når UFH (ufraksjonert heparin) er gitt ved doser som gjør det nødvendig å opprettholde et åpent sentralvenøst eller arterielt kateter eller når UFH er gitt under kateterablasjon for atrieflimmer.

Advarsler og forsigtighetsregler:
•    Før oppstart bør nyre- og leverfunksjonen bestemmes.
•    Ikke anbefalt til pasienter med alvorlig nedsatt leverfunksjon assosiert med koagulopati.
•    Ikke anbefalt hos pasienter med tidligere trombose og som har fått påvist antifosolipidsyndrom.
•    Ikke anbefalt til pasienter med kunstige hjerteklaffer.
•    Apiksaban er ikke anbefalt som et alternativ til ufraksjonert heparin hos pasienter med lungeemboli som er hemodynamisk ustabile, eller som kan få trombolyse eller pulmonal embolektomi.
•    Før oppstart av apixaban ved behandling av DVT og LE hos pasienter med kreft, skal man gjøre en nøye vurdering av fordeler versus risiko.

Pediatrisk populasjon:
•    Eliquis er ikke undersøkt hos pediatriske pasienter med nedsatt leverfunksjon.
•    Ikke anbefalt til pediatriske pasienter med kunstige hjerteklaffer.
•    Ikke anbefalt til pediatriske pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon.
•    Dette legemidlet er ikke anbefalt til barn og ungdom med en kroppsvekt på mindre enn 35 kg.
 

Interaksjoner:
Hemmere av CYP3A4 og P-gp:
Samtidig bruk av preparater som er sterke hemmere av både CYP3A4 og P gp, som azolantimykotika (f.eks. ketokonazol, itrakonazol, vorikonazol og posakonazol) og hiv-proteasehemmer (f.eks. ritonavir) anbefales ikke.

Induktorer av CYP3A4 og P-gp:
Samtidig bruk av preparater som er sterke induktorer av CYP3A4- og P-gp (f.eks. rifampicin, fenytoin, karbamazepin, fenobarbital eller johannesurt) kan føre til ca. 50 % reduksjon i apiksabaneksponeringen.

Pakninger, priser:
Eliquis 2,5 mg tabletter: 20 stk. (blister) 302,10 kr, 168 stk. (blister) 2261,70 kr.
Eliquis 5 mg tabletter: 28 stk. (blister) 408,50 kr, 168 stk. (blister) 2269,60 kr.

Refusjonsberettiget bruk:
Forebygging av slag og systemisk embolisme hos voksne pasienter med ikke-valvulær atrieflimmer (NVAF) med én eller flere risikofaktorer, slik som tidligere slag eller transitorisk iskemisk anfall (TIA), alder f.o.m. 75 år, hypertensjon, diabetes mellitus, symptomatisk hjertesvikt (f.o.m. NYHA klasse II). Behandling av dyp venetrombose (DVT) og lungeemboli (LE), og forebygging av tilbakevendende DVT og LE hos voksne pasienter. Forebygging av venøs tromboembolisk sykdom (VTE) hos voksne pasienter som har gjennomgått hofte- eller kneprotesekirurgi.

ICPC / ICD 

Vilkårnr.

ICPC:      K78ATRIEFLIMMER/FLUTTER

-

ICD:        I48ATRIEFLIMMER/ATRIEFLUTTER

-

ICPC:      K93
ICPC:      K94
LUNGEEMBOLI
DYP VENETROMBOSE

-

-

ICD:        I26

ICD:        I82

LUNGEEMBOLI
ANNEN EMBOLI OG TROMBOSE I VENER

-

-

ICPC:      20Tromboseprofylakse ved kirurgi

136

ICD:        20Tromboseprofylakse ved kirurgi

136

Vilkår: 136 Refusjon ytes selv om legemidlet skal brukes i mindre enn tre måneder.

Se felleskatalogen/preparatomtalen for fullstendig forskrivningsinformasjon før forskrivning.

Versjon 3
 

Referanser:

  1. Hindricks G, Potpara T, Dagres N, et al. 2020 ESC Guidelines for the diagnosis and management of atrial fibrillation developed in collaboration with the European Association for Cardio-Thoracic Surgery (EACTS). Eur Heart J. 2021 Feb 1;42(5):373-498
  2. Friberg L, Bergfeldt L. Atrial fibrillation prevalence revisited. J Intern Med. 2013;274:461-8.
  3. Engdahl J, Andersson L, Mirskaya M, Rosenqvist M Stepwise screening of atrial fibrillation in a 75-year-old population: implications for stroke prevention.Circulation. 2013 Feb 26;127(8):930-7.
  4. Friberg. Antikoagulantia till fler kan förebygga många strokefall. Läkartidningen 37/2015;112:DIMU. Lakartidningen.se publisert 2015-09-08
  5. Dulli, D.A.; Stanko, H.;Levine, R.L. Atrial fibrillation is associated with severe acute ischemic stroke. Neuroepidemiology 2003, 22, 118-123. [CrossRef]
  6. Renato D. Lopes, M.D., Ph.D. et al. The New England Journal of Medicine Downloaded from nejm.org on March 17, 2019. DOI: 10.1056/NEJMoa1817083
  7. https://sshf.no/kliniske-studier/atrieflimmerstudien
  8. Norsk Elektronisk Legehåndbok (NEL). Atrieflimmer og -flutter. www.legehandboka.no
  9. Granger CB, Alexander JH, McMurray JJV et al. Apixaban versus Warfarin in Patients with Atrial Fibrillation. New Engl J Med 2011;365:981-992
  10. Kjerpeseth LJ, Igland J, Selmer R et al. Prevalence and incidence rates of atrial fibrillation in Norway 2004-2014. Heart. 2021 Feb;107(3):201-207. Doi: 10.1136/heartjnl-2020-316624. Epub 2020 Aug 20.
  11. Lip G, Nieuwlaat R, Pisters R et al. Refining clinical risk stratification for predicting stroke and thromboembolism in atrial fibrillation using a novel risk factor-based approach: the euro heart survey on atrial fibrillation. Chest. 2010;137(2):263-72
  12. Kirchhhof P, Benussi S, Kotecha D et al. 2016 ESC Guidelines for the management of atrial fibrillation developed in collaboration with EACTS. Europace. 2016 Nov;18(11):1609-1678
  13. Granger CB, Alexander JH, McMurray JJV et al. Apixaban versus Warfarin in Patients with Atrial Fibrillation. New Engl J Med 2011;365: 981–992.
  14. Patel MR, Mahaffey KW, Garg J et al. Rivaroxaban versus warfarin in nonvalvular atrial fibrillation. N Engl J Med 2011; 365 (10) 883-891
  15. Connolly SJ, Ezekowitz MD, Yusuf S et al. Dabigatran versus warfarin in patients with atrial fibrillation. N Engl J Med 2009; 361 (12) 1139-1151
  16. Giugliano RP, Ruff CT, Braunwald E et al. Edoxaban versus warfarin in patients with atrial fibrillation. N Engl J Med 2013; 369 (22) 2093-2104
  17. Jarle Jortveit et al. Diagnostikk av alvorlige medfødte hjertefeil i Norge 2016. Tidsskr Nor Legeforen   2019,  doi:10.4045/tidsskr.18.0606
  18.  Al-Khatib SM, Pritchett EL. Clinical features of Wolff-Parkinson White syndrome. Am Heart J. 1999 Sep;138(3 Pt):403-12. Doi: 10.1016/s0002-8703(99)70140-7.
  19. Fitzmaurice DA, Hobbs FDR, Jowett S,et al. Screening versus routine practice for detection of atrial fibrillation in people aged 65 or over: cluster randomised controlled trial. BMJ 2007; 335: 383-6
  20. Norsk Hjerneslagregister. Årsrapport 2019, justert 21.10.2020. https:// Norsk hjerneslagregister årsrapport 2019, justert 21.10.2020.pdf
  21. Mant J, Fitzmaurice DA, Hobbs FDR, et al. Accuracy of diagnosing atrial fibrillation on electrocardiogram by primary care practitioners and interpretative diagnostic software: analysis of data from screening for atrial fibrillation in the elderly (SAFE) trial. BMJ 2007;335:380.

 

Ep. 1: PP-ELI-NOR-1696. Ep. 2: PP-ELI-NOR-1652. Ep. 3: PP-ELI-NR-1653. Ep. 4: PP-ELI-NOR-1654. Ep. 5: PP-ELI-NOR-1704, Ep. 6: PP-ELI-NOR-1712, Ep. 7: PP-INT-NOR-0037. 


PP-ELI-NOR-2368 | Utarbeidet 10.2024


Episode 6: Bør vi lete etter atrieflimmer?

Episode 7 - Kunstig intelligens og diagnostikk av atrieflimmer (30 min)